NO
Skulpturen Hei er personifiseringen av tema gjennom mine siste års utstillinger. Stikkord er økosorg og fortvilelse over det lille mennesket. Behovet for trøst, når verden ser ut til å kollapse i flom, brann, død og forgiftning, krig og ufattelige redsler – og hvor hjelpeløs en blir. Evolusjonspsykologi og partikkelfysikk forteller om mennesket som et biologisk komplekst dyr i et enormt og uforståelig univers. Vi kommer fra natur, og vi er natur. Duale, men også bærere av feminin energi; forvaltning og omsorg. Vi er, likt andre dyr, på evig søken etter et trygt sted å være, fellesskap og krefter som gir lys, tro, håp. Og kjærlighet. Det vi egentlig er her nede for. Hei (elsker du meg?).
Skulpturen vokste nesten fram av seg selv. Først som glimt fra en drøm, deretter i formskum, fargesetting og buktende fargerik brodering, likt naturen selv. For elementene har også sin egen vilje, slik materie har en tendens til å ha, og da blir verket et samarbeid mellom meg, materien og energien som oppstår mellom oss.
Therese Myran bor og arbeider i Trondheim. Hun arbeider innenfor skulptur og billedkunst. De siste årene med overvekt av broderier og garn kombinert med gjenbruksmaterialer. Myran er autodidakt med røtter fra realfag, grafisk design og kunst og håndverk. Hun kombinerer ulike materialer i leting etter taktile flater der hånden i kunsten er det bærende element.
EN
The sculpture Hei embodies the themes explored in my recent exhibitions. Keywords include eco-anxiety and despair over the insignificance of humanity—the latter being a challenging emotional response to climate change and other environmental issues. The need for comfort when the world seems to collapse in floods, fires, death, and poisoning, war, and unimaginable horrors—highlighting how helpless one can feel. Evolutionary psychology and particle physics describe humanity as a biologically complex creature in a vast and incomprehensible universe. We come from nature, and we are nature. Dual, but also bearers of feminine energy; stewardship and care. Like other animals, we are in an eternal search for a safe place to be, for community and forces that bring light, faith, hope, and love. This is what we are truly here for. Hei (do you love me?).
The sculpture almost emerged by itself. First as glimpses from a dream, then in foam form, color setting, and undulating colorful embroidery, much like nature itself. For elements also have their own will, as matter tends to, and thus the work becomes a collaboration between myself, the material, and the energy that arises between us.
Therese Myran lives and works in Trondheim. She works primarily in sculpture, painting and graphic art, with a recent focus on embroidery and yarn combined with recycled materials. Myran is self-taught and has a background in natural sciences, graphic design, and arts and crafts. She combines various materials to create tactile surfaces, emphasizing the handmade quality as a central element in her art.