NO
Helt siden starten har Trøndelagsutstillingen gitt oss et innblikk i de aktive kunstneriske praksisene knyttet til Trøndelagsregionen. I år presenterer 27 kunstnere til sammen 29 verk innen skulptur, tekstil, keramikk, grafikk, video, fotografi og maleri. Materialiteten i de utvalgte arbeidene oppleves nærmest kroppslig, som noe observant og direkte – et våkent blikk og en taktilitet du kan kjenne i fingertuppene. Årets utstilling, vist ved Trøndelag senter for samtidskunst og ved Kunstrom Jakob i Steinkjer Kulturhus, skaper en kontekst formet av hvert verk og hver kunstner. Samtidig er den situert i vår samtid og fyller rommet mellom oss med emosjonell tyngde.
Kunst er uløselig knyttet til livet: å skape kunst er å løfte frem og utforske erfaringer og inntrykk. Forbindelsene mellom oss trer frem som spor som i abstrakte eller konkrete former krysser våre kontekster, bakgrunner og privilegier. Det vi uttrykker er ofte noe annet enn det vi egentlig føler vi kan si. I krisetider merker vi et økt press på krav om effektivitet, ensretting og økonomiske innstramminger – som om dette vil kunne stabilisere en prekær situasjon. Verken innstramninger eller selvdisiplin vil redde oss fra den politiske brutaliteten vi er vitne til, eller fra følelsen av manglende innflytelse over våre egne veier gjennom den. Også kunsten manipuleres for å tjene ulike verdensbilder. Hvis vi ikke merker denne friksjonen, kan det være fordi våre meninger ligger så tett opp til den dominerende ideologien at vi aldri møter dens grenser for sensur. Som statsviteren Michael Parenti sier: «Du merker ikke begrensningen på din frihet – du kjenner ikke lenken hvis du alltid blir sittende der du er bundet.» Historien viser at enhver undertrykt klasse har vunnet sin frihet gjennom egne anstrengelser. Vær tro mot ditt uttrykk. Ta risikoer. Søk etter det du ønsker å si.
Vi forstår kunsten, og kulturen som helhet, som et uttrykk for et kollektivt ønske. Som et mykorrhiza-nettverk brer den innflytelse, fortrolighet og forbindelser mellom oss og danner fellesskap. Som kunstnere har vi et ansvar: å uttrykke de mange perspektivene i verden vi lever i, å vise det som ikke alltid kan sies, og å få oss til å føle – om så bare for et øyeblikk – at vi lever. Kunstneren Georgia O’Keeffe formulerte det slik: «Jeg oppdaget at jeg kunne si ting med farger og former som jeg ikke kunne si på noen annen måte – ting jeg ikke hadde ord for.» Dette ønsket om engasjement er en ild som må holdes levende blant oss og som gir næring til fellesskapets vekst. Båndene som binder oss sammen, avhenger av en aktiv profesjonell og personlig samtale som former hvem vi er – både som individer og som fellesskap.
Kunst er en dør til en mer rettferdig virkelighet. Den er en drøm, en åpenhet for nytt håp, et forslag til endring når det trengs. Strukturer som Trøndelagsutstillingen gir kunstnere frihet til å uttrykke sin egen stemme, uavhengig av institusjonelle prioriteringer eller temaer. Den kunstneriske ytringsfriheten åpner et glimt inn i et øyeblikk, en ferdighet, en erfaring, et spørsmål eller et behov. Her samles disse til en kollektiv vignett, valgt ut av kolleger i en kunstnerstyrt kontekst. Takk til juryen Trine Lotte Krogseth (TBK), Ingri Haraldsen (TBK) og Øystein Wyller Odden for årets utgave.
En takk går også til prosjektleder Margrete Abelsen for hennes dedikasjon og ekspertise, og til Trøndelag senter for samtidskunst som samarbeidspartner og vertskap for utstillingen. Når Trøndelagsutstillingen nå nærmer seg sitt 50-årsjubileum, ser vi hvorfor den er viktig – ikke bare for de kunstneriske praksisene som blomstrer i regionen, men også for lidenskapene, kampene og spørsmålene som betyr noe for oss.
Velkommen til den 49. utgaven av Trøndelagsutstillingen!
Mishi Foltyn
Styreleder i Trøndelag Bildende Kunstnere
EN
From its beginnings, the Trøndelag Regional Art Exhibition has given us a glimpse into the active practices within and connected to the region of Trøndelag. This year, 27 artists present 29 artworks ranging between sculpture, textile, ceramics, graphics, video, photography, and painting. The materiality of the selected works is almost corporeal, sensed as something observant and direct, a watchful eye and a tactility you can sense in the tips of your fingers. 2025’s exhibition, presented at Trøndelag senter for samtidskunst and at Kunstrom Jakob at Steinkjer Kulturhus, is full of a context made up in part by each work and each artist, set within the wider situation today that fills the space between us with emotional weight.
Art is a profession intrinsically tied to life: to make art is to bring to the surface explorations of experience and impression. The connections between us become evident, tracing in abstract or concrete ways, paths that cross our contexts, backgrounds, and privileges. What we say often differs from what we feel we can say. After all, in times of crisis we feel the added tension of calls for productive efficiency, uniformity, and economic scarcity that we are told will balance the precarious position of today. But no amount of belt tightening and bootstrap pulling will save us from the political carnage we are now witnessing, and the apparent feeling of lack of direct agency or control over our own paths through it. Art, too, is manipulated to serve differing world views. And if we do not feel this friction, it may be the case that our opinions are so aligned with the dominant ideology that we never encounter the boundaries of censorship within it. As political scientist Michael Parenti states, “You have no sensation of the restraint on your freedom – I mean, you don’t know you’re wearing a leash if you sit by the peg all day.” History tells us that every oppressed class gained liberation through its own efforts. Stay true and hold firm to your expression. Take risks. Search for what you wish to say.
We understand that art, and culture as a whole, can emerge from collective desire. A mycorrhizal-like network of influences, intimacies, and connections stretches between us to form community. As artists, we carry a responsibility: to work, to express the myriad perspectives of the world we inhabit, to show what sometimes cannot be said, to make us feel, even just for a moment, something of life lived. In the words of Georgia O’Keeffe: “I found that I could say things with colour and shapes that I couldn’t say in any other way – things I had no words for.” This desire to engage is a fire that must be nurtured between us. Engagement underscores intention and commitment to the collective growth of our communities. The ties that bind us depend on active, professional and personal discourse, shaping who we are, individually and as a community.
Art is one door to a more equitable reality. It is a dreaming, an openness to hope and a proposition for change when needed. Structures like the Trøndelag Regional Art Exhibition provide artists with the freedom to express their own voice, outside of institutionally established priorities or themes. Artistic freedom of expression offers a glimpse into a moment, a skill, an experience, a question or a need. Here, those glimpses are gathered into a collective vignette, selected by a jury of peers, situated within an artist-led context. Thank you to the jury Trine Lotte Krogseth (TBK), Ingri Haraldsen (TBK), and Øystein Wyller Odden for this edition.
Thank you to project manager Margrete Abelsen for her enduring dedication and expertise and Trøndelag senter for samtidskunst as project partner and exhibition site. As the Trøndelag Regional Art Exhibition nears its 50th jubilee, we are reminded that it forms an important expression of not only the artistic practices flourishing in our region but an articulation of the passions, struggles, and lines of inquiry that are meaningful to us.
Welcome to the 49th edition of the Trøndelag Regional Art Exhibition!
Mishi Foltyn
Board leader of Trøndelag Bildende Kunstnere
