NO
No one left to blame er en serie med fotografier fra steder rundt om i verden hvor mennesker har valgt å avslutte sitt eget liv. Prosjektet startet i 2016 med spørsmålet hvorfor, etter at en nær venn tok sitt eget liv. Da en annen venn døde noen år senere, sa presten: «Det finnes bare én person som vet hvorfor, og han er ikke lenger blant oss.» Siden den gang har prosjektet utviklet seg til et rom for å åpne opp samtaler om – og rundt – selvmord. Å ikke gjøre det til noe det er forbudt å snakke om. Jeg lader landskap og byrom med noe nytt – en følelse som ikke ville vært der, om man ikke visste hva som hadde skjedd. Et av stedene jeg har fotografert er Preikestolen. Første gang jeg besøkte stedet visste jeg ikke at det var et kjent sted for selvmord. Da var det bare et vakkert sted. Nå føles det som om jeg har plassert demoner der. Er det jeg selv som har gjort det – eller er det kunnskapen om demonene som har endret måten jeg ser landskapet på? Ikke strev i stillhet. Prat med venner og familie.
Carlie Hay vokste opp i Lillhärdal og bor nå i Sandefjord. Han har mastergrad fra Kunstakademiet i Trondheim (NTNU). Hay har blant annet stilt ut ved Ilulissat Kunstmuseum (Grønland) og deltatt på fotofestivalen Oslo Negativ. I 2025 mottok han prisen Norges vakreste bøker for fotoboken No one left to blame. Han er også medgrunnlegger av kunstavisen Uncertain States Scandinavia, og har vært medkurator ved Nordic Light Festival of Photography (Kristiansund) og NRW Forum (Düsseldorf).
EN
No One Left to Blame is a photo series from locations around the world where people have chosen to end their own lives. The project began in 2016 with the question why, after a close friend took his own life. When another friend died a few years later, the priest said: “There is only one person who knows why, and he is no longer among us.” Since then, the project has developed into a space to open conversations about—and around—suicide. To avoid making it something forbidden to talk about. I charge landscapes and urban spaces with something new—a feeling that would not have been there if one did not know what had happened.
One of the places I have photographed is Preikestolen. The first time I visited it, I did not know it was a well-known site for suicide. Then, it was just a beautiful place. Now it feels as if I have placed demons there. Have I done it myself—or is it the knowledge of the demons that has changed the way I see the landscape? Do not struggle in silence. Talk to friends and family. Charlie Hay grew up in Lillhärdal and now lives in Sandefjord. He holds a master’s degree from the Trondheim Academy of Fine Art (NTNU). Hay has exhibited at Ilulissat Art Museum (Greenland) and participated in the Oslo Negativ photography festival. In 2025, he received the Norway’s Most Beautiful Books award for the photo book No One Left to Blame. He is also a co-founder of the art newspaper Uncertain States Scandinavia and has served as co-curator at the Nordic Light Festival of Photography (Kristiansund) and NRW Forum (Düsseldorf).