Hilsen fra TBK

I fellesskap med andre

I boka «Kunstnerbrevet - et opprop for den frie kunsten for 2025», er det en fin tekst av Ande Somby. Han er joiker, musiker, forfatter og jurist. I teksten deler han noen av sine tanker om kunst og kunstnerpolitikk. Han skriver: «Kunst, slik jeg forstår den, er et ansvar. Et ansvar for å holde på det som ellers blir glemt.»

Ordet ansvar kan være en god inngang til å tenke rundt Trøndelagsutstillingen og årets store jubileum. I år feirer vi den 50. utgaven av Trøndelagsutstillingen og Trøndelag senter for samtidskunst sitt 50 års jubileum. Det er mye historie som ligger bak, og et stort ansvar i det å skulle forvalte, ivareta, bringe videre og tenke nytt rundt kunsten.

Trøndelagsutstillingen og kunstsenteret er begge barn av kunstneraksjonen på 1970-tallet. Der jobbet kunstnere sammen for å sikre kunstens frihet, kunstnerens ytringsfrihet, og for det å kunne leve av å skape kunst. Og for at kunst skal vises på mange ulike steder og i ulike sammenhenger. Det er mye vi nærmest tar for gitt i dag, som ble kjempet frem den gang. Og det er mye vi fortsatt må kjempe for å beholde, og få til å bli bedre. Trøndelag Bildende Kunstnere arbeider med fagpolitikk nettopp for å bedre kunstnernes kår og er eier av Trøndelagsutstillingen.

Selve utstillingen har i femti år vært i mange ulike formater og den har blitt vist mange ulike steder. Det de alle har til felles – er at de er basert på fri innsendelse, og at den presenterer verk av kunstnere som har en tilknytning til vår region, og at alle utstillingene har vært satt sammen av en jury. En jury som består av kunstnere. Utstillingen har det kunstnerstyrte som bærende prinsipp. TU har gjennom 50 år vist hva som rører seg i kunstfeltet i fylket. Et stort antall kunstnere har vist kunstverk her og mange har debutert på den norske kunstcenen her. I Trøndelagsutstillingen møtes kunstnere fra ulike generasjoner. Kunstverk som kommer fra deres atelier på mange ulike steder vises her for et publikum. Verdien av disse gruppeutstillingene er ikke noe som kan måles.

Årets Trøndelagsutstilling vises først i Trondheim, på to arenaer her – både på TSSK og i Kullbingen på Nyhavna. Senere i høst reiser den nordover til Namsos og vises ved Kunstmuseet Nord-Trøndelag. Det at Trøndelagsutstillingen er en utstilling som vises flere steder i fylket er viktig.

Når vi står her i årets utstilling kan en tenke på alle de ulike Trøndelagsutstillingene som har vært tidligere – på all kunsten og alle kunstnere som har vært med i dem – det blir tilsammen et stort antall verk og utstillere!Og bak hver utstilling er det ende flere kunstverk og kunstnere som søkte, men ikke kom med.

Om kunstnerpolitikk og om tida vi leve i nå skriver Ande Somby i sin tekst.

«Når jeg ser hvordan kunst og kultur måles, kontrolleres, kuttes – blir jeg ikke bare bekymret for kunstnere. Jeg blir bekymret for oss alle. For det sier noe om hvilket samfunn vi er i ferd med å bli. Et samfunn som bare lytter hvis det kan brukes til noe. Et samfunn som ikke tåler det langsomme, det sirkulære, det som ikke er målrettet, men meningsfullt.»

Vi må derfor hegne om betydningen av kunstnerisk praksis, hegne om kunstnerens verdi og bidrag i samfunnet. Betydningen av levende kunstmiljø. Betydningen av fellesskap.

Kjære Trøndelag senter for samtidskunst – en stor takk for at dere arbeider så godt med å ivareta og produsere Trøndelagsutstillingen! Kjære jury, tusen takk for arbeidet dere har lagt ned, og kjære alle utstillere – gratulerer så mye med utstillingsåpning!

Lenge leve kunsten!
Lenge leve Trøndelagsutstillinga!

Marie Nerland
Styreleder i Trøndelag Bildende Kunstnere

*«Ikke et rop», Ande Somby, «Kunstnerbrevet - et opprop for den frie kunsten for 2025», red Jan Lothe Eriksen, Ford forlag, 2025.

In Community with Others

In the book The Artist’s Letter – A Call for Free Art in 2025, there is a beautiful text by Ande Somby. He is a yoiker, musician, writer and lawyer. In his text, he shares some of his thoughts on art and cultural policy. He writes:

“Art, as I understand it, is a responsibility. A responsibility to hold on to what would otherwise be forgotten.”

The word responsibility can be a good starting point for reflecting on the Trøndelag Exhibition and this year’s major anniversary. This year, we celebrate the 50th edition of the Trøndelag Exhibition, as well as the 50th anniversary of the Trøndelag Centre for Contemporary Art. There is a great deal of history behind us, and with that comes a significant responsibility: to manage, preserve and carry forward what has been built, while also thinking anew about art.

Both the Trøndelag Exhibition and the art centre are children of the artists’ movement of the 1970s. At that time, artists worked together to safeguard the freedom of art, artists’ freedom of expression, and the possibility of making a living from creating art. They also fought for art to be shown in many different places and contexts. Much of what we almost take for granted today was fought for then. And there is still much that we must fight to preserve — and to improve.

Trøndelag Visual Artists works with professional and cultural policy precisely to improve artists’ working conditions, and is the owner of the Trøndelag Exhibition.

Over the course of fifty years, the exhibition itself has taken many different forms and has been shown in many different places. What they all have in common is that they are based on an open call, that they present works by artists with a connection to our region, and that every exhibition has been selected by a jury. A jury made up of artists. The exhibition is founded on the principle of being artist-led.

For fifty years, the Trøndelag Exhibition has shown what is happening within the art field in the region. A great number of artists have exhibited their work here, and many have made their debut on the Norwegian art scene through this exhibition. In the Trøndelag Exhibition, artists from different generations meet. Works that originate in their studios, in many different places, are brought together here and presented to an audience. The value of these group exhibitions cannot be measured.

This year’s Trøndelag Exhibition is first being shown here in Trondheim, at two venues: both at TSSK and at Kullbingen at Nyhavna. Later this autumn, it will travel north to Namsos, where it will be presented at the Kunstmuseet Nord-Trøndelag.

The fact that the Trøndelag Exhibition is shown in several places across the region is important.

As we stand here in this year’s exhibition, we might think of all the different Trøndelag Exhibitions that have come before — of all the artworks and all the artists who have taken part in them. Together, they represent an enormous number of works and exhibitors. And behind every exhibition are even more artworks and artists who applied, but were not selected.

Ande Somby also writes about cultural policy and the times we are living in today. He writes:

“When I see how art and culture are measured, controlled, and cut back, I do not only worry about artists. I worry about all of us. Because it says something about the kind of society we are becoming. A society that only listens if something can be put to use. A society that cannot tolerate what is slow, what is circular, what is not goal-oriented, but meaningful.”

We must therefore protect the importance of artistic practice. We must safeguard the value of artists and their contribution to society. The importance of vibrant artistic communities. The importance of being in community with others.

Dear Trøndelag Centre for Contemporary Art — thank you for the wonderful work you do in preserving and producing the Trøndelag Exhibition.

Dear jury, thank you so much for the work you have put into this exhibition.

And dear exhibitors — congratulations on the opening of the exhibition!

Long live art!
Long live the Trøndelag Exhibition!

Marie Nerland
Chair of the Board, Trøndelag Visual Artists

*“Not a Cry,” Ande Somby, in The Artist’s Letter – A Call for Free Art in 2025, edited by Jan Lothe Eriksen, Ford Forlag, 2025.