Kritikerprisen

Det er mange fine kunstverk i utstillingen, likevel synes jeg det var ett som stakk seg ut. Det er et verk som på flere måter prøver sin egen strekkevne, som er drevet av en ambisjon om å romme og syntetisere et stort materiale. Det tråkler sammen vidt forskjellige objekter og informasjonstyper og lykkes med å få denne helheten til å likevel fremstå med integritet, som et naturlig hele.

Med det mener jeg at det ikke holdes sammen av en påstand om sammenheng som kommer utenfra, men at verkets integritet meddeler seg sensuelt, på det jeg har lyst å kalle formens bølgelengde.

Kunstverket låner språk og metoder fra andre felt, men uten å gi inntrykk av å ha lav selvtillit på kunstens vegne. Denne viljen til import og sammenblanding er ikke banebrytende, men den har likevel verdi fordi den løser kunsten fra et satt register av teknikker og medieringsformer.

Den søker stadig tilflukt i dette registeret, men samtidig understreker den at kunstnerisk praksis ikke først og fremst handler om å lage bestemte typer gjenstander. Snarere handler den om å bruke den produktive energien sin på måter som ikke er styrt av utsidens forventninger.

Kunstnerens etiske holdning kommer usjenert til uttrykk. Slike kunngjøringer av intensjon kan fort ende med å fortrenge verket som estetisk objekt, til fordel for et lydssignal som er lettere å kommunisere og sirkulere i det sosiale rommet rundt kunsten. Men den etiske oppfordringen som fremføres her, hører organisk sammen med det bekjennende og inkluderende prinsippet videoverket springer ut av. Den fremstår som en nødvendig konsekvens av praksis – og ikke som et kalkulerende bilag som kun har til hensikt å smøre verkets mottagelse.

Årets kritikerpris går til Andrea Bakketuns «A Guide for the Giant Body».

— Stian Gabrielsen

Les mer om Kritikerprisen (lenke til INFO om Kunstprisene)